En bit av min helg

Hei, og god lørdag!
Siden jeg har fri denne lørdagen, var planen å få satt ned noen stauder ute. Det har været foreløbig satt en voldsom stopper for. Tidligere i uken hadde vi storm, nå er den byttet ut med uhorvelige mengder med regn. Vel synes jeg det er kjekt å sette ned nye ting ute, men jeg er ikke så interresert liksom... Dessuten er det som sagt stauder, så de tåler nok å stå en stund.
De må nok, for å si det slik, pent venne seg til å stå ute i all slags vær. Det blir nok verre enn det her...

Siden det er helg, og rydding ble unnagjort på torsdag, kan jeg bare ta det med ro og kose meg inne. Det har jeg tenkt å gjøre også. Jeg er nemlig veldig flink til å nyte, om jeg bestemmer meg for det. (Jeg klarer godt å overse at det fremdeles mangler silikon rundt flisene mine.)


Jeg, dvs. mine døtre også, er så heldige å ha flere store hekladuker, av type "salongbord-størrelse". En av disse har fått plass på kjøkkenbordet. Når vi har en eller annen form for festivitas i familien, hvor vi på grunn av mange gjester må leie bygdahuset her, synes vi det er hyggelig å dekke kaffebordene med disse dukene. Men de er så vakre, at jeg synes det er kjempestas å bruke dem ellers også!
Selvfølgelig er jeg veldig redd for dem, men om man ikke har råd til å bruke tingene sine, synes jeg at noe av vitsen med dem er borte.

I går passet jeg Marit, og jeg tok med meg symaskina og det jeg skulle bruke til kjøkkengardiner. Jeg har for det meste sydd alle de gardinene som har vært brukt her i huset, også kjøkkengardiner. Løsningen jeg landet på denne gangen ble denne. En alldeles nydelig gammel hekla kappe som min bestemor har laget. Den hadde ikke noen løpegang, så den var nok ikke tenkt til gardin, og siden den også var for kort til å brukes alene, sydde jeg den fast til et stk godt vasket, gammelt bomulls-stoff. Øverst sydde jeg en løpegang, slik at når jeg tredde den inn på gardinstanga, ble det noen cm stoff som stikker over stanga. (Snakker om å forklare en ting vanskelig!) Kort sagt, øverst ser den ut som en helt vanlig gardin!!
Den var akkurat lang nok til at den fikk passende med rynker. Nå tror jeg nok ikke at min bestemor på noe slags vis hadde noen forutanelse om hva som skulle bli standar str på kjøkkenvinduer 10 år etter sin død, men det er lov å ha litt flaks!

Marit satt i stolen sin ved siden av meg, mens jeg holdt på. Hun er riktignok blitt en racer, går under kosenavnet turbo'en, og det er ikke uten grunn!!! Hun er, for å si det slik, sjelden på samme plassen etter at en har blunket... Men hun greier fint å roe seg helt ned, når det er snakk om det. Jeg utstyrte henne med forskjellige små ting som hun kunne pusle med, samt litt spisende. Hun drev bl.a lenge å øvde seg på å spise med skje på egenhånd. Og siden det var drue- og ostebiter ble det heller ikke mer rot enn at de fleste av sporene var fjernet før foreldrene kom hjem. Da jeg startet opp symaskina holdt hun på å le seg skakk! Det var visst utrolig morsomt!! Så selv om det tok en stund, med nåling, tråkling og sying, hadde vi en riktig så koselig stund, der vi satt ved siden av hverandre ved kjøkkenbordet, hver med vårt, men likevel sammen..!
Håper at dere også har en koselig helg!