onsdag 17. desember 2008

Krampa tok meg...

Lenge siden sist nå ja! Saken er at det har vært en smule travelt... Men siden det idag så ut til at det var vanskelig å komme noe videre med juleforberedelsene inne, bestemte jeg meg for å begynne ute, og jobbe meg innover, i håp om at når julaftenen kommer, skal jeg ha kommet til midten, både utenfra og innenfra, liksom...

Noe jeg lenge har tenkt på, var å henge opp girlander rundt døra, samt få til en matchende krans på den. Girlanderen har levd en stille tilværelse nede på et kott, i mange år, ja, helt siden jeg i forrige århundre hadde en frisørsalong, hvor jeg brukte den til julepynting!!
D.v.s. den siste tiden har den ligget som en buktende orm nede på gang-gulvet, i påvente av arbeidslyst og ikke minst tid og anledning til å henge den opp. Enten har marit sovet, lite lurt å begynne å spikre i naboveggen da, ja, eller jeg har vært på jobb, eller så har det vært mørkt! Men den ble da i allefall hengt opp for noen dager siden.
Det tok ikke så lange stunden før jeg skjønte at min løsning med trådhemper tredd innpå noen småe spikrer ikke fungerte... Hver gang noen gikk gjennom døren, ville den liksom bli med inn, og vitsen med slik pynt er jo at den skal holde seg, ja nettopp, rundt døra, på yttersiden.


Men idag skulle det altså skje.
Jeg hadde ordnet meg med såkalte "kramper", eller u-spikrer som mine barn kalte dem da de var små. Så balanserende på en stol,( på et litt ujevnt underlag)skred jeg til verket. Lenge gikk det over all forventning, fornøyd så jeg at dette kom til å fungere, så jeg spikret i vei, glad og ikke så lite fornøyd med min nye løsning, men plutselig... Jeg hadde faktisk greid å spikre det ene beinet på krampa gjennom neglen min!! (Litt vanskelig å se innimellom granbaren, så jeg spikra litt på "gehør").
Helt utrolig!! Så der hang jeg, bokstavelig talt, spikret til min egen yttervegg!! (Skjønner nå hvorfor det er så få snekkere å se med lange negler!) Min nyinnkjøpte hammer hadde såklart en slik utrustning bakpå for å trekke ut igjen spikrer med, men altfor grov, for denne jobben. (Hadde nok ambisjoner om grovere skyts enn mine små kramper da jeg kjøpte den.)
Greide tilslutt å få revet den utav igjen, med pur viljestyrke og en god porson adrenalin.
Alle slags bilder flimret gjennom hjernen min i de først sekundene. Hva ville ikke mine barn tro? Og mine "svigersønner" si??? Hvordan skulle det bli jul, med mor hengende ute på veggen? Ikke hadde jeg sokker på heller, i dag er det riktignok mildvær, men er visst meldt om synkende temperaturer til helga...
Så jeg greide til slutt å få slitt meg løs. Etter en pause med en kopp kaffe, saks og neglefil, fullførte jeg jobben. Og det må jeg si, at nå henger girlanderet fast så det holder... (Lurer på om jeg kan pynte det med krokus og gule sløyfer til påske, flagg til 17 mai osv osv??)
I tillegg har jeg skamklipt en sypress som jeg har, for å dekke over noe jord i mitt nyanlagte bed, samt kledd en sinkbalje med, så det ikke skulle bli så kaldt til nissejentene som skal tilbringe jula der.
For omtrent 20 år siden, da vi flyttet inn, fikk jeg et brett med med små ,søte sypresser, som jeg i min tankeløshet plantet under verandaen... Hehe, mye har i de siste årene vært sagt om dem, men at de var små, eller søte, er ikke blant ordene som har vært brukt..! Har tenkt på sangen om tornerose,(- og hekken vokste kjempehøy...) mange ganger, så i sommer ble de, etter et par års planlegging, fjernet. Alle untatt en, som står for seg selv, på hushjørnet. Den ble altså frisert idag, og håper nesten for dens del at det kommer litt sne, som dekker de verst hakkene, ble liksom litt kaldt, tiden gikk, og ja... Men uansett, nå ser det litt mer julete ut her, liksom!



Ellers så bor marit her fremdeles, men det er nok desverre en overgang, av en eller annen mystisk grunn har de tenkt å flytte hjem igjen til seg selv til jul... Ikke så helt lett å ta bilder av henne lenger, hun er mer interresert i den siden av apparatet hvor alle knappene er, enn i å sitte fint og se på den siden hvor linsen er... Jaja, ha en fin dag videre, tror jeg har litt mer å gjøre,jeg...




Var ikke meningen å ha det siste bildet den veien... Hmm, var rett vei da jeg la det inn... Umulig å få snudd det, men visst dere legger hodet litt på skakke, ser dere nok hvor søt hun er...





3 kommentarer:

Linda sa...

Hang du fast i veggen?!
Uff, stakkars, kanskje du bør la døra vare i fred frå no av.. ;P
Vart fint da :)

Trollkåno sa...

So fint du har pynta ute, men snakk om uflaks: å spikre seg fast.
Høyrest ikkje særleg behageleg ut....uff, grøssar ved tanken.
Men fint vart det.....
Ha det godt!

Tante Julie sa...

Huff da ! Å henge fast i veggen må være den ultimate skrekkopplevelsen ! Jommen godt du kom deg ned før jul !